Helseatferd blant blodgivere

Helseatferd blant blodgivere.pdf(195 KB)

Flere studier antyder at blodgiving har gunstige effekter på helse. Blodgiving kan være knyttet til redusert risiko for en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer (1, 2). Slike studier er imidlertid blitt kritisert fordi de ikke har kontrollert for en seleksjonsprosess som går under betegnelsen «den sunne donoreffekten», som er en seleksjon av friske individer inn i blodgiverpopulasjoner. Følgene av dette vil være at blodgivere er friskere enn gjennomsnittsbefolkningen. Man kan derfor forvente lavere sykelighet blant blodgivere enn blant den øvrige befolkningen. For eksempel viste en nederlandsk studie (3) at blodgivere oppsøker allmennlegen sjeldnere og har færre kontakter med legespesialister, noe som indikerer mindre sykelighet og bedre helse blant blodgivere, sammenliknet med befolkningen for øvrig.

Forskning tyder også på at en del av forskjellene i sykdomsforekomst mellom blodgiverne og den generelle befolkningen, sannsynligvis kan forklares med sunnere helseatferd blant blodgivere. For eksempel viste den nederlandske studien at blodgivere i større grad enn gjennomsnittsbefolkningen er fysisk aktive. Studier fra europeiske land har også vist lavere andel røykere (3-5) og mer moderat alkoholkonsum (3) blant blodgivere enn gjennomsnittet i befolkningen.

Formålet med denne studien var å kartlegge tobakks- alkoholbruk og fysisk aktivitet blant et utvalg av blodgivere, samt undersøke i hvilken grad utvalget skiller seg fra den generelle befolkningen når det gjelder disse helseatferdene. Studien ble gjennomført som en del av et prosjekt som også undersøkte verving av blodgivere.

Metode

Studien var en tverrsnittsundersøkelse med bruk av spørreskjema som datainnsamlingsmetode og ble gjennomført i september og oktober 2015. Det ble gitt informasjon om formålet med studien, at det var frivillig å delta, samt at anonymiteten til de som ønsket å delta ville bli ivaretatt. Deltakerne fylte ut skjemaet mens de hvilte etter tapping. Studien er godkjent av Personvernombudet for forskning ved Blodbanken Akershus universitetssykehus (Ahus).

Spørreskjemaet omhandlet opplysninger om kjønn, alder, yrkesaktivitet og utdanning, samt tre spørsmål knyttet til helseatferd. Spørsmålene var: Hvordan vurderer du dine røyke- og snusvaner? Svaralternativene var: Røyker, Bruker snus og Ingen av delene. Hvordan vurderer du dine alkoholvaner? Alternativene var: Aldri, 1-2 ganger i måneden, 1-2 ganger i uken og 3 eller flere ganger i uken. Hvor ofte er du i fysisk aktivitet i 30 minutter eller mer? Alternativene var: Aldri, Av og til, 1-2 ganger i uken, og 3 eller flere ganger i uken. Deltakerne ble også bedt om å ta stilling til utsagnet “Blodgiving har helsefordeler” ut fra følgende svaralternativer: Helt enig, Enig, Verken eller, Uenig, Helt uenig. Videre var det spørsmål knyttet til verving av blodgivere. Resultater av dette er presentert i en tidligere artikkel (6).

Datamaterialet ble delt inn i tre aldersgrupper: 18-35 år, 36-50 år og 51-69 år. For hvert spørsmål oppgis det prosentvis fordeling av grupper som har svart på alternativene for hvert spørsmål. Forskjeller i svarene mellom gruppene ble analysert med kjikvadrattest eller Fisher eksakt test. I alle analysene ble p-verdier <0,05 betraktet som statistisk signifikante. Analysene ble utført ved hjelp av SPSS versjon 21.

Resultater

Alle blodgivere som ga blod i studieperioden (n = 1521) ble forespurt om deltakelse i undersøkelsen. 1498 (98,5 %) blodgivere deltok og av disse ble ti deltakere ekskludert på grunn av manglende svar på ett eller flere spørsmål. Et utvalg på 1488 blodgivere ga en svarprosent på 97,8 %, hvorav 110 (7,4 %) var førstegangsgivere (definert som de som ga blod for første gang) og 1378 (92,6 %) var etablerte givere (definert som de som hadde gitt blod to eller flere ganger). Mediant antall donasjoner for etablerte blodgivere var 16 (spredningen 2-142).

Omtrent 90 % av deltakerne var yrkesaktive, 3,2 % var pensjonister og 6 % var studenter. Kun to personer oppga å være uføretrygdet. Siden mindre enn 1 % av deltakerne var ikke-yrkesaktive ble variabelen yrkesaktivitet utelatt fra videre analyser. Figur 1 viser blodgivernes utdanningsnivå fordelt på kjønn og aldersgruppe. Det var ingen signifikant forskjell mellom kvinner og menn med hensyn til høyere utdanning (p=0,76). Det var flere blodgivere i aldersgruppen 36-50 år som hadde høyskole/universitetsutdanning enn i de andre aldersgruppene (p<0,001).

Figur 2 til 4 viser helseatferd relatert til kjønn, alder, og utdanning. 81,5 % av utvalget oppga at de verken røykte eller snuste, 8,6 % røykte og nærmere 10 % brukte snus (figur 2). Det var prosentvis flere kvinner som røykte (10 mot 6,8 %; p=0,19), men flere menn var snusbrukere (18 mot 3 %; p<0,001). Fordelt på aldersgrupper, var det flere i gruppen 51-69 år som røykte enn i gruppene 18-35 og 36-50 år (10 % mot henholdsvis 6 og 9 %), men forskjellene var ikke signifikante (p>0,05). Derimot var forskjellene i snusbruk mellom aldersgruppene statistisk signifikante (17 % i gruppene 18-35 år mot henholdsvis 9 og 5 % i de to eldste aldersgruppene (p<0,001). Det var også signifikante forskjeller med hensyn til tobakksbruk og utdanningsnivået til blodgiverne. Andelen personer med grunnskole og videregående skole som røykte var på henholdsvis 18 og 11 %, mens tilsvarende andel blant de med høyere utdanning var 6 % (p<0,001). Blodgivere med videregående utdanning skilte seg ut ved at det her var en større andel som oppga å bruke snus sammenliknet med de andre utdanningsgruppene (p<0,01).

Figur 3 viser deltakernes alkoholvaner. Totalt 8,6 % oppga at de aldri drikker alkohol. Andelen som var avholdne var relativt lik blant kjønnene og i de tre utdanningsgruppene (p>0,05), men den var signifikant større i aldersgruppen 18-35 år enn i de andre aldersgruppene (p<0,01). Blant alkoholbrukere med lav drikkefrekvens (1-2 ganger i måneden) var det flere (n = 73) som kommenterte at de mindre enn en gang i måneden eller bare ved sjeldnere anledninger drakk alkohol. Blant de med lav drikkefrekvens var andelen høyere blant kvinner enn blant menn (56 mot 51 %, p = 0,014). Denne andelen var særlig stor i aldersgruppen 18-35 år (68 % mot henholdsvis 54 og 43 % blant de to eldste aldersgruppene, p<0,001). De med grunnskoleutdanning skilte seg også ut med en lav drikkefrekvens (64 mot 46 % blant de med høyskole/universitetsutdanning, p<0,001). Bare 4 % av deltakerne hadde høy drikkefrekvens (drakk alkohol 3 ganger eller oftere i uken). Andelen med en høy drikkefrekvens var større i aldergruppen 51-69 år enn i de yngste aldergruppene (p<0,05). Derimot var det færre som hadde høy drikkefrekvens blant de med videregående utdanning enn blant de med høyere utdanning (p<0,001).

Som det framgår av figur 4, oppga hele 55 % av utvalget å ha fysisk aktivitet i 30 min 3 ganger i uken eller oftere, 32 % var fysisk aktive 1-2 ganger i uken, mens 13 % var fysisk aktive av og til. Kun fem personer oppga at de aldri var fysisk aktive (ikke vist i figur). En større andel kvinner enn menn var fysisk aktive ≥3 ganger i uken (p = 0,024). Det var flere i aldersgruppen 51-69 år enn i de yngste aldersgruppene som hadde fysisk aktivitet 3 ganger i uken eller oftere (p = 0,012). Fysisk aktivitetsnivå varierte også med utdanningsnivå: mens 46 % med grunnskole var fysisk aktive 3 eller flere ganger i uken, var andelen 55 % i de to andre utdanningsgruppene (p<0,01).

Hele 64 % av blodgiverne var helt enige (42 %) eller enige (22 %) i at blodgiving har helsefordeler, mens 33 % verken var enige eller uenige i utsagnet. Kun 3 % svarte uenig eller helt uenig på utsagnet. Figur 5 viser resultatene fordelt på kjønn, de ulike aldersgruppene og utdanningsnivå. Nesten like stor prosentandel av begge kjønn sa seg helt enige eller enige i at blodgiving har helsefordeler (65 mot 64 % kvinner; p = 0,83), mens en større andel av blodgivere i den eldre aldersgruppen enn i de yngre aldersgruppene svarte det samme (74 % mot henholdsvis 59 og 60 % i aldersgruppene 18-35 og 36-50 år, p<0,001). En større andel med grunnskole enn med videregående skole og høyere utdanning var også helt enige eller enige i at blodgiving har helsefordeler (78 % mot henholdsvis 68 og 60 %; p<0,01).

Diskusjon

Analyse av data fra denne undersøkelsen indikerer at det blant blodgivere foreligger signifikante forskjeller i selvrapportert helseatferd som er knyttet til kjønn, alder og utdanning.
Andelen røykere i vår undersøkelse var signifikant lavere enn i befolkningen generelt i 2015. Data fra SSB for aldersgruppen 16-74 år i 2015 viste at ca. 36 % av befolkningen brukte tobakk. Andel røykere samlet sett var 22 % mens tilsvarende tall for snusbrukere var 14 %. Andelen dagligrøykere var lik for kvinner og menn (13 %), men andelen som røykte av og til var noe høyere blant menn enn blant kvinner (10 mot 8 %). I vår undersøkelse oppga 9 % av blodgiverne at de røykte hvorav kun 6,8 % menn og 10 % kvinner (figur 2). Når det kommer til snusbruk viser data fra SSB at om lag 12 % av befolkningen brukte snus daglig, henholdsvis 15 og 4 % for menn og kvinner mens de som brukte snus av og til var henholdsvis 6 og 2 % (7). I vår undersøkelse oppga 10 % av blodgiverne at de snuste hvorav 18 % av mennene og 3 % av de kvinnelige giverne.

Vår undersøkelse viste også at tobakksbruk varierer med alder og utdanningsnivå. I likhet med data fra SSB var det flere røykere i den eldre enn i de yngre aldersgruppene, mens de fleste snusbrukere var i den yngste aldersgruppen (figur 2). I den generelle befolkningen var andelen røykere i gruppen med grunnskoleutdanning over 4 ganger så høy som andelen røykere i gruppen med høyskole/universitetsutdanning (27 mot 6 %) (8). Vi fant i denne studien også flere røykere blant personer med kun grunnskoleutdanning enn blant de med høyskole/universitetsutdanning (18 mot 5,8 %). For den generelle befolkningen ser det ut til at utdanning har mindre betydning for om man bruker snus eller ikke (9), men blant blodgivere i vårt utvalg var snusbruk vanligere i gruppen med utdanning på videregående skolenivå enn i de andre utdanningsgruppene.

I NorLAG-studien som er basert på et nasjonalt representativt utvalg på ca. 15000 innbyggere (10), viste svarene at omlag 3 % (2 % menn og 4 % kvinner) i alderen 18-69 år aldri drikker alkohol. Nesten like mange prosent (31 %) menn og kvinner drikker 1-3 ganger i måneden, og omlag 40 %, (45 % menn og ~35 % kvinner), drikker 1-3 ganger i uken. En sammenlikning av disse dataene med våre data som er presentert i figur 3, viser at både andel alkoholavholdende og andelen med lav drikkefrekvens (1-2 ganger i måneden eller sjeldnere) er høyere blant blodgivere i vår undersøkelse enn blant deltakerne i NorLAG-Studien. Det ser derfor ut til at det er en mindre andel brukere av alkohol i vår studie og at blodgiverne drikker sjeldnere enn i befolkningen generelt. Å drikke sjeldnere vil imidlertid ikke si at man har lavere alkoholforbruk. Det motsatte (at man drikker oftere, men mindre om gangen) kan også være tilfelle. Undersøkelser om alkoholvaner i befolkningen har vist at de med høy utdanning drikker oftere enn de med lav utdanning (11). Blant blodgivere i vår undersøkelse kan det også se ut til at de med høyskole/universitetsutdanning drikker alkohol oftere enn de med kortere utdanning.

I 2014-2015 var andelen i befolkningen generelt som trente/mosjonerte minst en gang i uken 70 %, mens andelen som var fysisk aktive tre eller flere ganger i uken var 41 % (8). Andelen som aldri var fysisk aktive var 17 % (7). Tilsvarende andeler for blodgivere i vår undersøkelse var henholdsvis 87 %, 55 %, og 0,34 %. Disse resultatene kan tyde på at blodgiverne var mer fysisk aktive enn gjennomsnittet for den voksne befolkningen i Norge. Disse resultatene er ikke uventet ettersom blodgivere representerer en selektert gruppe med relativt god helse i utgangspunktet. Denne fortolkningen kan også støttes av at blodgivere i vårt utvalg i mindre grad var uføretrygdet enn befolkningen generelt, 0,13 % mot 9,5 % (12). Her må det imidlertid tas forbehold om at våre resultater ikke viser hvor intense (lett, moderat, høy) disse aktivitetene var eller hvilke typer fysiske aktiviteter blodgiverne drev med. I Helsedirektoratets nasjonale kartlegging av fysisk aktivitet (13) rapporterte de med lav utdanning lavere fysisk aktivitetsnivå enn de med høy utdanning. Det var også en høyere rapportering av fysisk aktivitet i de eldre aldersgruppene. De samme tendensene ser ut til å gjøre seg gjeldende også for blodgivere i vår studie.

En studie fra Norge har vist at utdanningsnivået er høyere blant blodgivere enn i befolkningen ellers (14). Blodgiverne i denne undersøkelsen hadde også et utdanningsnivå som var høyere enn befolkningsgjennomsnittet: SSB-tall fra 2015 for hele befolkningen viste at 27 % hadde utdanning på grunnskolenivå, 41 % på videregående nivå; og 32 % på høyskole/universitetsnivå (15), mot henholdsvis 5 %, 43 % og 52 % i vår undersøkelse (figur 1). Forskjellene i helseatferd har blant annet vært forklart med ulikheter i sosioøkonomisk status, enten denne måles ved inntekt, yrkesstatus eller utdanningsnivå (16). At vårt utvalg er høyere utdannet enn gjennomsnittet av befolkningen, kan sannsynligvis også være med på å forklare deler av forskjellene i helseatferd mellom blodgivere og den generelle befolkningen.

Blodgivernes egne synspunkter på helseeffekter av blodgiving avdekket at en stor andel (>64 %) av blodgiverne i denne studien mente at blodgiving har helsefordeler. En forholdsvis stor gruppe på 33 % var imidlertid usikre på om blodgiving har helsefordeler. Det finnes ikke tilstrekkelig evidens som tilsier at blodgiving har positive helsegevinster og det er dermed ikke et argument som bør benyttes for å rekruttere blodgivere. Blodgiverne kan ha en subjektiv oppfatning av at det er sunt å gi blod og vil gjerne ha svar på om det er slik. De ansatte i blodbankene bør derfor være oppmerksomme på de etiske aspektene ved dette og være tilbakeholdne med å framheve en eventuell positiv effekt ved blodgiving, enten dette gjelder ved rekruttering eller ved samtale med blodgivere i blodbanken. Det kan likevel være et interessant tema for videre forskning å undersøke hvorfor noen velger å gi blod, hvilken informasjon de har tilegnet seg om blodgiving før de blir blodgivere og hvordan de finner fram til informasjon om blodgiving.

Hva betyr funnene for å rekruttere og beholde blodgivere?
Å verve nye blodgivere og beholde de giverne man allerede har, er noen av de viktigste utfordringene blodbankene står overfor. Når det gjelder verving av nye blodgivere er det viktig at tiltak blir tilpasset ut i fra hvor i befolkningen målgruppene for vervingen befinner seg. Slike undersøkelser kan gi nyttig informasjon om hva blodgiverne er opptatt av når det gjelder positiv livsstil og helseatferd, som i sin tur kan bidra til mer målrettet verveaktivitet. Blodgivere er i utgangspunktet sunne og friske mennesker som redder andres liv. Synliggjøring av resultater fra denne og lignende undersøkelser overfor potensielle blodgivere bør gjøres med forsiktighet for å ikke påvirke dem til å tro at blodgiving i seg selv er sunt og gir bedre helse. Det er viktig å skape en indre motivasjon, en styrket rolleidentitet som blodgiver, og dermed holde engasjementet oppe over tid (17). Blodbankene skal bidra til sikkerhet for blodmottakerne/våre pasienter ved at blodgivere er frivillige donorer og ikke fordi de kan ha en egennyttig grunn for å gi blod.
Begrensninger ved studien
Dette er den første undersøkelsen som har sett etter helseatferd blant norske blodgivere. Den har likevel flere metodologiske begrensninger. Studiens tverrsnittdesign gjør at den bare kan si noe om assosiasjoner mellom de undersøkte variablene og de ulike helseatferdene og utelukker muligheten til å trekke årsaksbestemte slutninger. Spørreskjemaet ble besvart i løpet av den korte tiden blodgiverne hvilte etter donasjon (ca. 10 minutter). Dette var blant annet et forsøk på å sikre høy deltakelse, men samtidig begrenset det antall spørsmål som kunne inkluderes i skjemaet. En mer omfattende postal (eller nettbasert) undersøkelse kunne vært bedre, men lot seg ikke gjennomføre av praktiske grunner. En tredje begrensning var knyttet til utformingen av spørsmålene. For eksempel kunne vi bedt deltakerne om å gradere røyking/snusbruk for å fange opp de som hadde høyt/lavt forbruk av tobakk, og bedt dem om å vurdere intensitetsnivået sitt ved fysisk aktivitet med tanke på å fange opp de som hadde høyt/lavt aktivitetsnivå. Det bør imidlertid bemerkes at subjektiv vurdering av intensitetsnivå kan variere med alder. For eksempel kan et aktivitetsnivå som vurderes som lett av en 18-åring, vurderes som hardt av en 60-åring. Subjektivt rapporterte data ansees derfor mindre nøyaktige enn objektivt målte data. I tillegg er det en begrensning at vår undersøkelse ikke sier noe om hvilke typer fysisk aktivitet blodgiverne drev med. Spørsmålet og svaralternativene knyttet til fysisk aktivitet er derfor veldig generelle og resultatene bør tolkes med varsomhet. Utvalget er representativt for blodgiverpopulasjonen ved Blodbanken Ahus med hensyn til alder og kjønn (data fra Blodbankens database). Den høye svarprosenten (98 %) samt få manglende svar tilsier et rimelig godt bilde av utvalget med tanke på de undersøkte helseatferdene. Generaliserbarheten av funnene til andre blodbanker i Norge er imidlertid usikker på grunn av store fylkesvise forskjeller i helserelatert atferd og utdanningsnivå. Det kan være interessant å gjøre tilsvarende undersøkelser i representative utvalg ved andre blodbanker.

Konklusjon

Resultatene fra denne studien viser at det er store forskjeller i helseatferd blant blodgivere etter kjønn, alder og utdanning. I tråd med forskning fra andre europeiske land der man har sett på helseatferd blant blodgivere, peker resultatene på en tendens til sunnere helseatferd i form av mindre røyking, sjeldnere alkoholbruk og oftere fysisk aktivitet, enn i befolkningen ellers. Dette er funn som kunne forventes ettersom vårt utvalg besto av individer med antatt god helse som hadde betydelig høyere utdanning og dessuten høyere yrkesaktivitet enn gjennomsnittbefolkningen. Det ser imidlertid ut til at forskjeller i helseatferd etter utdanningsnivå blant blodgivere følger de samme mønstrene som er observert i befolkningen i Norge, noe som kan tyde på at de sosioøkonomiske mekanismene som ligger bak, trekker i samme retning. I denne undersøkelsen hadde blodgivere generelt en gunstig oppfatning av blodgiving. Det er imidlertid viktig å understreke at god helse er en forutsetning for å bli blodgiver, og at blodgiving i seg selv ikke nødvendigvis medfører helsegevinst. Med andre ord har blodgivere bedre helse fordi de er sunnere i utgangspunktet og ikke som følge av blodgiving. Dette er i samsvar med forskning som viser at over 80 % av forskjeller i helse mellom blodgivere og ikke-blodgivere kan forklares med at blodgivere er en selektert gruppe med bedre helse enn ikke-blodgivere (4).

Takk!

Vi vil takke alle blodgivere som deltok i undersøkelsen. Takk også til to anonyme fagfeller for nyttige kommentarer.