Evaluering av blodprøvetaking ved studentdrevet poliklinikk

1. Høgskolen i Østfold, Fakultet for helse, velferd og organisasjon

2. Sykehuset Østfold

Last ned pdf

Innledning

Blodprøvetaking er en av bioingeniørenes kjernekompetanser. Det er derfor nødvendig at studentene gjennom bioingeniørutdanningen utvikler god kunnskap om preanalytiske forhold og kan utføre faglig forsvarlig blodprøvetaking etter retningslinjer fra Bioingeniørfaglig institutt (1). Studentenes læringsutbytte i blodprøvetaking er å kunne utføre kapillær og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, samt bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen (2).

På mange sykehus har blodprøvetakingen blitt desentralisert, noe som innebærer at andre yrkesgrupper, ofte sykepleiere, tar blodprøvene (3, 4). En konsekvens av desentraliseringen som har fått lite oppmerksomhet, er hvordan dette påvirker opplæringen av blodprøvetaking for bioingeniørstudenter. Bioingeniørstudentene ved Høgskolen i Østfold (HiØ) får mindre trening i blodprøvetaking og erfaring med pasientkontakt når de har praksis på et sykehus med desentralisert blodprøvetaking. Det er derfor behov for å utvikle alternative praksisopplegg for å sikre at bioingeniørstudenter får tilstrekkelig mengdetrening i blodprøvetaking hos pasienter.

HiØ samarbeider om ekstern praksis for bioingeniørstudenter med Sykehuset i Østfold (SØ) og Sykehuset i Vestfold (SiV). Høsten 2023 startet HiØ og SØ et samarbeidsprosjekt for å etablere og teste ut en studentpoliklinikk på Helsehuset i Fredrikstad, nær HiØs campus. Etableringen og organiseringen av studentpoliklinikken er nærmere beskrevet i en fagartikkel publisert i Bioingeniøren høsten 2025 (7). På studentpoliklinikken får studentene sammen med veiledere disponere et av prøvetakingsrommene på poliklinikken for blodprøvetaking av pasienter. Studentpoliklinikken er en integrert del av den ordinære driften ved prøvetakingspoliklinikken, og studentene er godt ivaretatt med autoriserte bioingeniører tilgjengelige ved behov. I blodprøvetakingssituasjonen står kommunikasjon og pasientsikkerhet sentralt. Det overordnede målet er å oppnå en tydelig og samarbeidsrettet kommunikasjon hvor pasientene behandles med empati. Det legges vekt på en kommunikasjon som ivaretar pasientens helsetilstand og sikkerhet, samtidig som det bygges tillit gjennom respekt og omsorg (8). I gjeldende læringsutbytter for kompetanseområdet «Bioingeniøren og samfunnet» i Forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning står det at studenten skal kunne kommunisere med og veilede blodgivere, pasienter, pårørende og annet helsepersonell i forbindelse med blodgivning og prøvetaking (2). Studentpoliklinikken ved HiØ gir gode muligheter til å vurdere ulike aspekter ved opplæringen, slik som evnen til å følge standardiserte prosedyrer og pasientkommunikasjon. Samtalen mellom student og veileder etter prøvetaking er viktig for å reflektere over praksis og kommunikasjon med pasienten, og har potensial for å skape et trygt læringsmiljø med fokusert faglig veiledning.

Formålet med denne studien var å kartlegge pasientenes opplevelser av blodprøvetakingen, med fokus på kommunikasjon, pasientsikkerhet og blodprøvetakingssituasjonen. I tillegg kartla studien studentenes opplevelser og læringsutbytte i forbindelse med blodprøvetaking på studentpoliklinikken.

Materiale og metode

Organisering av studentpoliklinikken

Bioingeniørstudentene som ble inkludert i denne studien var førsteårsstudenter i 2. semester. De hadde obligatorisk praksis på studentpoliklinikken for første gang i perioden januar til juni 2024. I løpet av denne perioden var det fire veiledere som rullerte på studentpoliklinikken, bestående av bioingeniørstudenter fra andre og tredje studieår. Alle veilederne hadde arbeidserfaring som blodprøvetakere ved et sykehus, i tillegg til å være godkjente blodprøvetakere ved SØ. Når veilederne var opptatt med undervisning, overtok en bioingeniør fra SØ som veileder. Alle pasienter ved prøvetakingspoliklinikken registrerte seg i et felles elektronisk køsystem, enten om de skulle til et ordinært prøvetakingsrom eller studentpoliklinikken. På studentpoliklinikken var det veilederen som kalte inn pasientene fra køsystemet, behandlet rekvisisjonen og skrev ut etiketter. Pasienter kategorisert som "prioritet", som kreftpasienter og barn, ble ikke kalt inn til studentpoliklinikken. Veilederen forespurte pasientene om samtykke til at studentene kunne gjennomføre blodprøvetakingen. I tilfeller der pasienten ikke samtykket til blodprøvetaking utført av student, eller ved utfordrende prøvetaking med vanskelige blodårer, var det veileder som tok blodprøvene på studentpoliklinikken.

Blodprøvetakeren sikret pasient-ID og utførte prøvetakingen i henhold til prosedyren. Ved feilstikk vurderte veilederen om studenten skulle forsøke på nytt eller om veilederen skulle overta, i henhold til pasientens ønske. Etter at pasienten hadde forlatt rommet, gjennomførte veileder og student en kort evaluering av blodprøvetakingen. Sammen vurderte veilederen og studenten gjennomføringen av blodprøvetakingen, diskuterte eventuelle utfordringer og forbedringspunkter. To og to studenter utførte blodprøvetaking på gjennomsnittlig 14 pasienter per gang ved studentpoliklinikken. Antallet varierte fra 8 til 22 pasienter.

To skreddersydde spørreskjemaer ble utviklet og utlevert i papirform til to ulike respondentutvalg. Det ene respondentutvalget besto av pasienter ved prøvetakingspoliklinikken på SØ ved Helsehuset i Fredrikstad. Disse pasientene hadde enten en bioingeniørstudent som blodprøvetaker på studentpoliklinikken, eller en bioingeniør som prøvetaker på et ordinært prøvetakingsrom. I enkelte tilfeller var det en veileder som tok blodprøver på studentpoliklinikken på grunn av manglende samtykke eller utfordrende prøvetaking. Pasientene som enten hadde en bioingeniør eller en veileder som prøvetaker, ble gruppert sammen, siden begge har høyere kompetanse i blodprøvetaking enn førsteårsstudenter. Det andre respondentutvalget var bioingeniørstudenter i første studieår som hadde praksis på studentpoliklinikken for første gang. Spørreskjemaene ble utviklet i samarbeid med en rådgiver fra forskningsadministrasjonen ved HiØ, som har ekspertise innen utvikling av spørreskjemaer. Skjemaene ble først pilotert ved å sende dem ut til alle prosjektmedarbeidere for tilbakemelding. Deretter ble de reviderte skjemaene kontrollert av tre prosjektmedarbeidere ved bioingeniørutdanningen for kvalitetssikring.

Pasientspørreundersøkelse

Spørreskjemaet til pasientene inneholdt totalt 10 spørsmål, hvor to av spørsmålene ga bakgrunnsinformasjon om kjønn og aldersgruppe. I tillegg var det spørsmål om pasientens opplevelse av blodprøvetakingen, med vekt på kommunikasjon, pasientsikkerhet og blodprøvetakingssituasjonen. Fire av spørsmålene ble vurdert på en Likert-skala fra 1-5, der 1 anga enten ”Ikke i det hele tatt”, ”Dårlig” eller ”Svært uenig”, og 5 anga ”I svært stor grad”, ”Utmerket” eller ”Svært enig”. To av spørsmålene inneholdt kvalitative data i form av valgfrie utdypende kommentarer. Spørreskjemaet ble utdelt til pasientene på studentpoliklinikken og på ordinært prøvetakingsrom i de dagene studentene hadde praksis på studentpoliklinikken i perioden april til juni 2024. Spørreskjemaet ble utdelt rett etter at blodprøvetakingen var gjennomført og samlet inn umiddelbart etter utfylling.

Studentspørreundersøkelse

Spørreskjemaet til bioingeniørstudentene inneholdt totalt seks spørsmål. Fem av spørsmålene ga informasjon om studentenes opplevelse og læringsutbytte i forbindelse med blodprøvetaking på studentpoliklinikken. Spørsmålene ble vurdert på en Likert-skala fra 1-5, der 1 anga “Ikke tilfreds”, “Ikke i det hele tatt”, eller “Dårlig”, og 5 anga “Svært tilfreds”, “I svært stor grad”, eller “Utmerket”. Det siste spørsmålet handlet om hvorvidt studentene anbefalte å fortsette med dette praksisopplegget ved studentpoliklinikken for fremtidige studenter. Studentene fikk mulighet til å gi en utdypende kommentar til dette spørsmålet. For bioingeniørstudentene ble spørreundersøkelsen gjennomført på høgskolen etter at samtlige studenter hadde hatt praksis på studentpoliklinikken. Datainnsamlingen ble avsluttet i oktober 2024.

Etiske hensyn

De etiske hensyn som ble gjort i studien er i tråd med personopplysningsloven og ble vurdert av Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør), referansenummer 203509. Utover dette ble det ikke søkt om annen godkjenning siden det kun var anonymiserte og ikke helserelaterte data som ble innhentet og bearbeidet. For å sikre anonymiteten til pasientene ble prøvetakingsdato utelatt fra spørreskjemaet. Selv om sannsynligheten var lav, kunne pasientene identifiseres basert på prøvetakningsdato, aldersgruppe og hvor ofte de tok blodprøve. Derfor ble prøvetakningsdatoen utelatt for å sikre anonymitet. Svar på spørreskjema og utdypende kommentarer var basert på frivillig deltakelse. Før utfylling av spørreskjemaet mottok deltakerne i begge responsdentutvalgene informasjon om forskningsprosjektet. Informasjonsskrivet til begge respondentutvalg ble utdelt i papirform og respondentene ga samtykke til å delta i prosjektet gjennom spørreskjemaet.

Analysering av svar

Data fra spørreskjemaene ble registrert manuelt av en prosjektmedarbeider i en Excel-fil og kvalitetssikret av en annet prosjektmedarbeider. Kvantitative data fra begge spørreundersøkelsene ble analysert ved bruk av deskriptiv statistikk og krysstabulering i IBM SPSS Statistics (versjon: 28.0.1.0). Resultatene for de kvantitative dataene er presentert i tabeller og diagrammer. Kvalitative data i form av utdypende kommentarer ble brukt til å supplere de kvantitative dataene der de var tilgjengelig.

Resultater

Pasientevaluering

Det ble samlet inn 121 spørreskjemaer fra pasienter, hvorav 22 spørreskjemaer ble ekskludert på grunn av manglende skriftlig samtykke på spørreskjemaet, ufullstendig eller feil i utfylling. Det endelige utvalget i pasientundersøkelsen var 99 pasienter. Pasientene ble delt inn i to grupper basert på hvem som var blodprøvetakeren, enten en bioingeniør/veileder (n=44) eller en bioingeniørstudent (n=55). For å sikre anonymiteten til pasientene, ble datoen for blodprøvetaking utelatt fra spørreundersøkelsen. Derfor var det ikke mulig å fastslå hvor mange pasienter som tok blodprøver på dagene spørreundersøkelsen ble utdelt.

Pasientene i de to gruppene hadde tilnærmet lik fordeling med hensyn til aldersgrupper og erfaring med blodprøvetaking (tabell 1). Resultatene viste at en høyere prosentandel pasienter som hadde en bioingeniør/veileder som blodprøvetaker var redde for å ta blodprøve sammenlignet med pasienter som hadde en bioingeniørstudent som blodprøvetaker (16 % versus 9 %).

Basert på pasientenes tilbakemeldinger opplevde flertallet at blodprøvetakingen ble gjennomført utmerket eller svært godt (98 % for bioingeniør/veileder versus 91 % for bioingeniørstudenter, figur 1A). Totalt tre av pasientene (3 %) vurderte opplevelsen som nokså dårlig eller dårlig uten å oppgi en begrunnelse. De fleste pasientene mente i svært stor grad eller stor grad at kommunikasjonen med blodprøvetakerne var forståelig (98 % for bioingeniør/veileder versus 93 % for bioingeniørstudenter, figur 1B). Flertallet av pasientene hadde i svært stor grad eller stor grad tillit til blodprøvetakerens faglige dyktighet (100 % for bioingeniør/veileder versus 95 % for bioingeniørstudenter, figur 1C).

Pasientene ble spurt om å begrunne hvorfor de samtykket til prøvetaking av en student. Resultatet viste at hovedgrunnen var å gi studenter mer praktisk erfaring, og 94 % av pasientene valgte dette alternativet (figur 2A). Andre grunner inkluderte ønske om å være hjelpsomme eller at de hadde hatt gode erfaringer med studenter tidligere. For enkelte pasienter spilte det ingen rolle hvem som tok prøven. Noen få pasienter svarte at grunnen var at det gikk fortere i køen. To pasienter svarte i fritekst: “Viktig med fokus på læring” og “Studenter må jo lære de og, og de er ikke nødvendigvis dårligere, kanskje motsatt fordi de vil være nøye”.

På spørsmålet “Ønsker du å ha en student som blodprøvetaker neste gang du skal ta blodprøve?” svarte 83 % av pasientene “Ja” blant de som hadde hatt en bioingeniørstudent som blodprøvetaker, sammenlignet med 64 % av pasientene som hadde hatt en bioingeniør/veileder som blodprøvetaker (figur 2B). Kun én pasient (2 %) som hadde hatt en bioingeniørstudent som blodprøvetaker svarte “Nei” til å ha en student som blodprøvetaker neste gang, sammenlignet med seks pasienter (14 %) som hadde hatt en bioingeniør/veileder som blodprøvetaker. Den ene pasienten som svarte “Nei” etter å ha hatt bioingeniørstudent som blodprøvetaker begrunnet dette med: “Fant ikke blodåra på noen forsøk”.

For å undersøke om ID-sikringen ble ivaretatt, inkluderte spørreundersøkelsen spørsmål om pasienten ble bedt om å oppgi navn og fødselsnummer ved prøvetaking. To pasienter svarte «Nei», hvorav én pasient hadde bioingeniør/veileder som blodprøvetaker og én pasient hadde bioingeniørstudent som blodprøvetaker.

Studentevaluering

Studentspørreundersøkelsen inkluderte svar fra 32 av 38 førsteårsstudenter, dette tilsvarer en svarprosent på 84 %.

I hovedsak var studentene tilfredse med organiseringen, veiledningen, tilbakemeldingene og læringsutbyttet de fikk fra studentpoliklinikken (figur 3). Flertallet (93 %) vurderte opplevelsen av blodprøvetakingen på studentpoliklinikken som utmerket, svært god eller god (figur 4A). To studenter oppga at de hadde en nokså dårlig opplevelse uten å oppgi begrunnelse. Studentene mente at erfaringene de fikk på studentpoliklinikken har bidratt til deres faglige utvikling som blodprøvetakere i varierende grad, hvorav flertallet vurderte dette fra «I noen grad» til «I svært stor grad» (figur 4B), og resten (41 %) vurderte «I noen grad» eller «I liten grad». Flertallet (84 %) anbefalte å fortsette med blodprøvetaking på studentpoliklinikken som en del av praksisopplegget i studiet (figur 4C). Flere begrunnet dette med at de fikk øvd på pasienter, oppnådde god mengdetrening, og ble forberedt godt til arbeidslivet. To av tre studenter som valgte svaralternativet "Kanskje", begrunnet med at de synes det er rart å bli veiledet av en medstudent.

Diskusjon

Formålet med denne studien var å kartlegge pasientenes opplevelser av blodprøvetaking, samt studentenes opplevelser og læringsutbytte ved blodprøvetaking på studentpoliklinikken.

Pasientenes tilfredshet

Basert på resultatene var de fleste pasientene som deltok i studien fornøyde med studenter som blodprøvetakere. Selv om bioingeniørstudenter skåret litt lavere både på opplevelse, kommunikasjon, og tillit til faglig dyktighet sammenlignet med bioingeniører/veiledere, var resultatene generelt positive.

Gjennom litteratursøk fremkommer det få forskningsstudier som har undersøkt pasientens opplevelser av blodprøvetaking i Norge, og ingen studier ble funnet som kartlegger pasientens opplevelser av bioingeniørstudenter som blodprøvetaker. To tidligere bacheloroppgaver fra Høgskulen på Vestlandet har kartlagt pasientenes tilfredshet ved Haukeland universitetssjukehus og Helse Bergens poliklinikker. Der viste resultatet høy grad av tilfredshet hos pasientene og stor tillit til blodprøvetakerens faglige dyktighet (9, 10). Blodprøvetakere fra disse studiene var ansatte med bakgrunn som bioingeniør eller helsesekretær. I internasjonale studier har det blitt observert mellom 70-85 % god tilfredshet og opplevelse av blodprøvetaking hos pasienter (11-13). I disse studiene ble det ikke oppgitt informasjon om blodprøvetakerens utdanningsbakgrunn eller yrkesgrupper. Denne studien gir derfor ny innsikt i et lite utforsket fagområde og viser at bioingeniørstudentene skåret relativt høyt på god opplevelse av blodprøvetaking hos pasientene (91 %), sammenlignet med tidligere studier der prøvetakerne hadde ulik utdanningsbakgrunn.

Resultatene i denne studien viser at flertallet av pasientene som deltok i studien støtter studentopplæring i blodprøvetaking, og at positive erfaringer med studenter øker villigheten til å samtykke ved en senere anledning. De pasientene som ikke ønsket å samtykke til blodprøvetaking utført av en student, kan ha hatt erfaring med at de selv er vanskelige å ta blodprøve av eller kan ha vært redde for å ta blodprøver, og at de derfor foretrekker at en mer erfaren bioingeniør/veileder skal gjennomføre prøvetakingen.

På studentpoliklinikken fikk studentene trening i kommunikasjon med pasienter. Studentenes læringsutbytte i blodprøvetaking inkluderer å bidra til trygghet for pasienten i prøvetakingssituasjonen (2). For å bli profesjonelle helsearbeidere trenger studentene å utvikle evne til å kommunisere og samarbeide med pasienter (14). Noen pasienter er redde for å ta blodprøver, og det er derfor viktig at studenter i møte med alle pasienter viser omsorg og tilpasser sin kommunikasjon til hver enkelt pasient (13). Det er positivt at de fleste pasientene som deltok i studien (93 %) i svært stor grad eller stor grad opplevde kommunikasjonen med studenten som forståelig. Det fremkom fra resultatene at to pasienter ikke ble ID-sikret ved prøvetakingen, hvorav én pasient hadde bioingeniør/veileder som blodprøvetaker og én pasient hadde bioingeniørstudent som blodprøvetaker. ID-sikring er en viktig ledd i pasientsikkerheten og har et sentralt fokus i opplæringen av prøvetaking på bioingeniørutdanningen ved HiØ. Det skal hindre studentene i å gjøre slike feil senere i arbeidslivet.

Det er planlagt for at studentene skal ha praksis i blodprøvetaking på studentpoliklinikken i andre og tredje semester, før de skal ut i en lengre ekstern praksisperiode i fjerde semester. Flertallet av førsteårsstudentene har kun hatt én uke praksis i primærhelsetjenesten og har øvd på blodprøvetaking på høgskolen sammen med sine medstudenter. Studentene er tidlig i studieløpet og tilegner seg kompetanse i blodprøvetaking i ulikt tempo. Det er forståelig at pasientene har litt lavere tillit til studentenes faglige dyktighet sammenlignet med en ferdig utdannet bioingeniør eller en veileder som inntar en seniorrolle på studentpoliklinikken. Selv om veilederne var bioingeniørstudenter, kan pasientene ha oppfattet dem som bioingeniører med mer erfaring. Imidlertid fremkommer det i denne studien at hovedparten av pasientene (95 %) har stor grad av tillit til studentenes faglige kompetanse.

Studentenes tilfredshet

Studentene var fornøyde med praksisopplegget på studentpoliklinikken, og begrunnet dette med at de får mengdetrening i blodprøvetaking, samt mulighet til å øve på kommunikasjon med pasienter. Flertallet av studentene hadde en god opplevelse med blodprøvetaking av pasienter. Omtrent 40 % av studentene svarte at erfaringen med blodprøvetaking på studentpoliklinikken hadde bidratt i noen grad eller i liten grad til deres faglige utvikling som blodprøvetakere. Dette kan ha sammenheng med at studentene hadde varierende grad av mengdetrening på studentpoliklinikken. Antall blodprøvetakinger varierte fra 8 til 22, og kan ha vært avhengig av pasientenes samtykke, studentenes villighet til å prøve, og eventuelle utfordringer ved prøvetakingen. Dette kan ha påvirket studentenes tilbakemeldinger.

Undervisning i blodprøvetaking

I en kartleggingsstudie om omfang og organisering av praksis på flere bioingeniørutdanninger i Norge, viser resultatene at førsteårsstudenter generelt har lite ekstern praksis, og bare med en varighet på tre til ti dager (15). Studentpoliklinikken gir mulighet til ekstra praksis som studentene kan ha nytte av. En annen fordel er tilknytting til arbeidslivet tidlig i studiet, noe studentene har ønsket i tilbakemeldinger fra Studiebarometeret de siste årene ved HiØ. Studentene bidrar også til avlastning på SØ sin poliklinikk, noe som er positivt for både sykehusansatte og pasienter. I tillegg har det blitt etablert et godt samarbeid mellom SØ og HiØ om undervisning i blodprøvetaking.

Det er behov for mer kunnskap om hvordan undervisning i blodprøvetaking bør tilrettelegges for å sikre best mulig kompetanse hos bioingeniørstudenter. Flere studier har vist at grundig opplæring og tett oppfølging i blodprøvetaking bidrar til å forbedre ferdigheter og kunnskap hos blodprøvetakere. Dette resulterer i en reduksjon av preanalytiske feil og økt kvalitetssikring (16, 17). Det er i tillegg dokumentert at digitale verktøy kan gi støtte i opplæring av blodprøvetaking hos studenter (18). Samtalen mellom studenten og veilederen i etterkant av prøvetakingen er viktig for å reflektere over den praktiske gjennomføringen av blodprøvetakingen og kommunikasjonen med pasienten. På denne måten skapes det et trygt læringsmiljø med god og målrettet faglig veiledning for studenten på studentpoliklinikken. De fleste studentene er fornøyde med organiseringen, veiledningen og læringsutbyttet de har fått, og anbefaler derfor at praksisopplegget på studentpoliklinikken skal videreføres til fremtidige studenter.

Begrensninger

Studien var relativt liten og bør valideres med et større datasett. Svarprosenten for pasientene var mest sannsynligvis lav siden det totalt var 99 pasienter som hadde svart på spørreundersøkelsen i de dagene studentene hadde praksis på studentpoliklinikken fra april til juni 2024. Derfor gir resultatene primært en indikasjon på pasientenes opplevelser. Pasientenes opplevelse kan også være påvirket av flere faktorer enn selve blodprøvetakingen, som lang ventetid, pasientens tilstand, eller andre forhold som ikke ble kartlagt i denne studien. Studentene hadde praksis på studentpoliklinikken i perioden fra januar til juni 2024, mens datainnsamlingen for spørreundersøkelsen ble avsluttet i oktober 2024. For noen studenter har det gått betydelig tid mellom praksisen og spørreundersøkelsen, og deres opplevelse kan ha endret eller blitt påvirket av andre erfaringer i mellomtiden.

Videre arbeid

Framover skal det arbeides med planlegging av driften av studentpoliklinikken med fokus på økt gjennomstrømning. Dette for å ta hensyn til økende studentantall på bioingeniørutdanningen ved HiØ. I tillegg arbeides det kontinuerlig med å rekruttere kvalifiserte veiledere for å sikre forsvarlig drift av studentpoliklinikken. Praksis på studentpoliklinikken bør integreres i flere semestre i studieløpet for å tilrettelegge for studentenes progresjon. I fremtiden bør det etableres et køsystem der pasienter ved ankomstregistrering på poliklinikken har mulighet til å samtykke til blodprøvetaking utført av studenter. Veilederne fikk godtgjørelse for arbeidet som tilsvarte studentassistentlønn. For videreføring av studentpoliklinikken er det behov for ressurser til drift og organisering. Både studentenes og veiledernes erfaring hadde vært interessant å utforske ved neste gjennomføring for å forstå studentenes opplevelse av å bli veiledet av en medstudent.

Konklusjon

Gode undervisningsopplegg og tett oppfølging av opplæring i blodprøvetaking er avgjørende for å sikre kjernekompetanse hos nyutdannede bioingeniører. Studentpoliklinikken bidrar til å gi studentene mengdetrening i blodprøvetaking og pasientkommunikasjon i et trygt læringsmiljø med god og målrettet faglig veiledning. De fleste pasientene er fornøyde med studenter som blodprøvetakere. Studenter mener at de får nyttige erfaringer ved å være på studentpoliklinikken og anbefaler derfor at dette praksisopplegget videreføres for fremtidige studenter.

Forfatternes bidrag

MDC: design av studien, utførte statistiske analyser og tolket data, og var hovedansvarlig for utforming av manuskriptet. BMJ: design av studien, innhentet og tolket data, og bidro til utforming av manuskriptet. ACLJ: design av studien, og ga tilbakemelding på manuskriptet. HSR: innhentet data og bidro til utforming av manuskriptet. LS: design av studien, tolket data og bidro til utforming av manuskriptet. Alle forfatterne har lest og godkjent det endelige manuskriptet.

Takk

Stor takk til Anne-Kathrine Palacios (avdelingsleder for Senter for laboratoriemedisin ved SØ) og Rita Lystad (seksjonsleder for Utestasjon ved SØ), som har bidratt med implementering av studentpoliklinikken og har gitt innspill til studien. Takk til studentassistenter fra bioingeniørutdanningen på HiØ som har bidratt med veiledning på studentpoliklinikken, og takk til alle ansatte ved prøvetakingspoliklinikken ved Helsehuset i Fredrikstad. Takk også til alle deltakerne i studien. Studien er finansiert med samarbeidsmidler fra HiØ, august 2023 - juni 2024.

Interessekonflikter

Ingen