Bioingeniør- og sykepleierstudenter i tverrprofesjonell skyggepraksis Erfaringer fra et pilotprosjekt

Bioingeniør_ og sykepleierstudenter i tverrprofesjonell skyggepraksis.pdf(149 KB)

Innledning

Samarbeid og samhandling mellom ulike yrkesgrupper i velferdsorganisasjoner har blitt satt i fokus i offentlige styringsdokumenter, jfr. Samhandlingsreformen (1). Argumentasjonen er at bedre samhandling mellom ulike profesjonsutøvere vil gi et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud. Utdanning til tverrprofesjonell samhandling er en klar målsetting (2). Studentene skal utvikle evne og vilje til å samhandle på tvers av profesjonsgrensene med hjelp av tverrprofesjonell læring (TPL) som et pedagogisk verktøy. Her vil studentene lære med, av og om hverandre (3).

Tverrprofesjonell læring

Allerede i 1995 fremholdt Gill og Ling (4) at TPL har minst tre komponenter:

• Gjensidig erfaring og læring med fremtidige samarbeidspartnere
• Kunnskap om fremtidige samarbeidspartneres arbeid, roller og ansvarlighet
• Kunnskap fokusert på ferdigheter og strategier for samhandling

Både prosess og innhold i TPL vil forsterke mulighetene for at studentene arbeider sammen på tvers av profesjonsgrenser. I prosessen har studentene mulighet til å lære å kjenne og respektere deltakere fra andre profesjoner og legge vekk fordommer og stereotypier (5). I 1957 påpekte Allport (6) at det ikke er nok å la studenter være sammen for å unngå negative stereotypier. Deltakerne skal ha lik status, arbeide mot et felles mål, ha institusjonell støtte og samarbeide med hverandre. Disse aspektene er senere blitt utvidet og er kjent som ”kontakthypotese”. På den annen side vil de fleste mennesker som har fordommer, unngå å ha kontakt med mennesker de ikke liker (7).

Dimensjoner ved TPL
Lokalisering av TPL kan være i utdanningsinstitusjoner eller i praksisfeltet. Mens TPL på utdanningsinstitusjoner kan føre til en mer begrenset forståelse for samhandling, vil praksisbaserte initiativer integrere både prosessen og innholdet (8) og gi større utfordringer for interaksjonen enn de tiltakene som skjer på utdanningsinstitusjonene (9). På sykehusavdelinger får studenter mulighet til å praktisere kliniske ferdigheter så vel som samhandlingstrening (10). Studenter som har erfart TPL i sykehusavdelinger, har et mer omfattende eller bredere syn på sin egen og andre profesjoners kompetanse (11).

Skyggepraksis som læringsmetode
Studentene konstruerer sin egen læring innenfor sosiale rammer. Læring er en prosess hvor kunnskap dannes gjennom transformasjon av erfaring, og prosessen omfatter fire læringsstadier (12). Først opplever studenten konkrete erfaringer (se figur 1).

Figur 1

Figur 1: Kolbs læringssirkel (10)

I neste stadium reflekterer studenten over observasjonen og hva det betyr. Ut fra reflekterende observasjon, vil studenten strukturere og generalisere erfaringer eller formalisere læringsutbytte av sine erfaringer. Senere vil denne kunnskapen utprøves i nye kontekster.

Den pedagogiske intervensjonen for tverrprofesjonell skyggepraksis (TPS) har som utgangspunkt at studentene kan observere arbeidsmiljø, arbeidsutøvelse og profesjonelle ferdigheter gjennom skyggepraksis (13). På den måten kan de få en forståelse av hvilken rolle andre profesjonsutøvere har. Studier viser at studentene sin motivasjon for tverrprofesjonell samhandling synes å bli forsterket ved TPS (14, 15).

Bakgrunn

Denne studien er en del av det nasjonale nettverksprosjektet Collaboration Across professional Boundaries (CAB) (16). En målsetting med dette pilotprosjektet er blant annet å prøve ut egnete modeller for TPL.

Fra ”studentaktivpost” til tverrprofesjonell skyggepraksis
”Studentaktivpost” er en praksisperiode for sykepleierstudentene ved Høgskolen i Ålesund. Den går ut på at to og to studenter i siste semester dyktiggjør og lærer av hverandre. Parvis har de ansvaret for pasienter ved medisinsk avdeling på Ålesund sjukehus i ti uker. Tilsvarende praktiserer bioingeniørstudenter i siste semester i ti uker ved laboratorier på Ålesund sjukehus. På grunn av kompliserte analyseinstrument, har studentene begrenset ansvar for analysene.

Som et ledd i utprøvingen av modeller for TPL, ble det våren 2009 iverksatt et samarbeidsprosjekt mellom sykepleier- og bioingeniørutdanningene ved Høgskolen i Ålesund og Ålesund sjukehus.

Totalt deltok 19 studenter (ni bioingeniørstudenter og ti sykepleierstudenter). Studentene ble delt opp i ni grupper med én bioingeniørstudent og én sykepleierstudent i hver (en gruppe bestod av to sykepleierstudenter og én bioingeniørstudent). I starten av studentenes praksisperiode ble de informert om TPS. En bioingeniør- og en sykepleierstudent fulgte hverandre en halv dag på medisinsk avdeling og en halv dag på laboratoriene. På medisinsk avdeling skygget bioingeniørstudenten sykepleierstudenten. Her fikk bioingeniørstudenten observere hvordan sykepleierstudenten utøvde faget sitt, som blant annet stell, medisinering, deltakelse på previsitt og legevisitt. Tilsvarende fulgte sykepleierstudenten bioingeniørstudenten på laboratoriene. Her beskrev bioingeniørstudenten bioingeniørers ansvarsområder. Avhengig av hvilke seksjoner bioingeniørstudenten hadde deltatt på tidligere, ble enkelte analysemetoder forklart.

Studentene ble oppfordret til å diskutere analysesvar og relevans knyttet til ”sine” pasienters kliniske tilstander. Ved at studentene bidro med komplementær kunnskap, vil pasientens klinikk kunne belyses fra ulike tilnærminger. Hensikten var at studentene fikk erfare at tverrprofesjonell samhandling er sentralt for å løse de komplekse utfordringene i helsetjenesten. Denne studien fokuserer på 1) i hvilken grad TPS gir læring om helseprofesjoners praksisfelt og 2) om studentenes erfaringer med TPS.

Metode

En kvalitativ tilnærming med et utforskende og deskriptivt design ble valgt (17), kombinert med spørreskjema. Datamateriale ble innhentet ved fokusgruppeintervju.

Utvalg og empiri
Et modifisert refleksjonsnotat og et evalueringsskjema (18) ble anvendt som temaguide. Denne temaguiden fikk studentene utdelt på et informasjonsmøte, dette for at de skulle ble bevisst karakteristiske trekk hos bioingeniører og sykepleier. Tre studentgrupper (seks sykepleierstudenter og seks bioingeniørstudenter) var villige til å delta i fokusgruppeintervju. De resterende syv studentene valgte å levere inn skriftlig refleksjonsnotat og evalueringsskjema. Ved gjennomgang av disse kom ikke ytterligere informative data frem og de inngår derfor ikke i det videre materialet.

Det ble valgt heterogene fokusgrupper, slik at studentene under intervjuene kunne tilegne seg læring om hverandres kompetanse. Studentene ble bedt om å svare på spørsmål knyttet til sykepleie/bioingeniørfaglig kompetanse, og i hvilken grad TPS kan motivere til tverrprofesjonell samhandling. For å undersøke hvordan studentene opplevde TPS, fikk de både åpne spørsmål og spørsmål med svaralternativer.

Analyse
For å kategorisere intervjuene ble de transkribert og innholdsanalysert. Analysen baserer seg på å kategorisere innholdet i notatene (19). Tolkeprosessen er en interaksjon mellom forskerens forforståelse og tendenser i datamaterialet. Gjennom denne interaksjonen mellom helhet og deler ble sentrale temaer og mønstre identifisert.

Resultat

Analysen resulterte i fire kategorier som beskrev sykepleiefaget og tre kategorier knyttet til karakteristiske trekk ved bioingeniørenes ansvarsområde. Analysen av nytteverdien av den tverrprofesjonelle skyggepraksisen ga oss fem kategorier. Ved evalueringen av dette pilotprosjektet kom både positive og negative aspekter frem.

Sykepleieres og bioingeniørers sine fagfelt
Som tabell 1 viser, er helhetlig/holistisk tilnærming, dokumentasjon, omsorgsfunksjon og organisator noe som er karakteriserer sykepleierrollen, mens instrumentell tilnærming, kvalitetssikring og analytisk funksjon særpreger bioingeniøren.

Tabell 1

Tabell 1: Karakteristiske trekk ved sykepleiere og bioingeniører (S = sykepleierstudenter, B = bioingeniørstudenter)

Tabell 2

Tabell 2: Erfaringer med TPS (S = sykepleierstudenter, B = bioingeniørstudenter)

Erfaringer med TPS
Tabell 2 viser studentenes erfaringer med TPS. Her kom det frem tema som respekt og forståelse for hverandre, organisatorisk kunnskap, motivasjon og behov for tverrprofesjonell samhandling mellom bioingeniører og sykepleiere og nytteverdien av en slik samhandling for pasienten. Negative erfaringer kom også frem. Siden studentene opplevde TPS på laboratoriene mer som en omvisning, fikk sykepleierstudentene et noe overfladisk innblikk i bioingeniørenes fagfelt.

Resultatet fra evalueringsskjemaet viste at samtlige respondenter var enige i at erfaringene med TPS var god, mens alle gruppene mente at TPS var svært nyttig for å forstå hverandres roller. En sykepleierstudent uttalte: Svært nyttig, det er noe man må fortsette med. To bioingeniørstudenter understreket at: Jeg har hatt stor nytte av det. En sykepleierstudent uttalte: Jeg synes det er interessant og har ingenting imot å gjøre det. Jeg har kost meg, men hvor mye det har hjulpet meg for senere, det vet jeg ikke.

Studentene hadde innspill på hvordan TPS kan forbedres. Som en sykepleierstudent uttrykte det: Vi kan ta blodprøve av pasienten og se hva som blir gjort før dere kommer til avdelingen. En annen sykepleierstudent sa: Det jeg savnet var å få være med på prøvetaking. En bioingeniørstudent mente at: Det er lettere hvis vi var en dag på hver avdeling, da får dere se prosedyren vi gjør om morgenen, kontroller og alt det. En annen bioingeniørstudent sa: De kunne være med på en prøverunde, gå ned og analysere og kunne sett på prøvesvar.

Diskusjon

Hensikten med prosjektet var å undersøke læringsutbyttet og erfaringer med TPS. I dette tilfellet utgjorde medisinsk avdeling og laboratoriene de sosiale rammene for læring. Ved å implementere TPS i siste del av studiet, vil studentene være mer bevisst sin fremtidige rolle som yrkesutøver.

Læring om hverandres roller
Studenten uttrykte at helhetlig eller holistisk tenking utgjør en viktig dimensjon i sykepleieryrket. Dette samsvarer med Orvik (20), som trekker frem helhetlig pasientomsorg eller et holistisk syn, for eksempel knyttet til utarbeiding av individuelle planer. Dokumentasjon er en sentral del av sykepleierprosessen (21), og sykepleiere har en terapeutisk tilnærming assosiert med omsorg (22). ”Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse”, står det i rammeplan for sykepleie (23, s 4). Dette samsvarer med studentenes uttalelser om sykepleiere sin omsorgsfunksjon. Sykepleiere ble oppfattet som organisatorer i helsevesenet, noe som er i tråd med Askjem (24).

Bioingeniøren oppfattes som instrumentelt orientert, noe som stemmer overens med en undersøkelse utført av Danske Bioanalytikere (25). Her påpekes at en sentral del av bioingeniørens kjernefaglighet er kvalitetssikring tilknyttet prøvetaking (preanalyse), analyse og svarutgivelse/postanalyse. Det kom frem at bioingeniører er mer kvalitetsbevisste enn andre faggrupper, noe som Larsson og Olander (26) også understreker. Innsamling, bearbeiding og analyse av humanbiologisk prøvemateriale er sentrale arbeidsoppgaver for bioingeniører, ifølge rammeplanen (2).

Sykepleiere og bioingeniører, slik det fremkommer i denne undersøkelsen, synes å ha ulike tilnærminger til pasienten. Dokumentasjon er en sentral del av kvalitetssikring, noe som er sammenfallende for de to omtalte profesjonsgruppene. Studien gir indikasjoner på at studentene har fått innsyn i hverandres fagfelt. Spørsmålet er om det var TPS som ga denne innsikten, eller om dette var noe studentene hadde tilegnet seg tidligere.

Erfaringer med TPS
Studentene synes å ha gode erfaringer med TPS, og de så på TPS som viktig for å få innsikt i hverandres fagfelt. Imidlertid kan deltakere i heterogene grupper ha påvirket hverandre om profesjonenes karakteristiske trekk. Studentene var bevisst nødvendigheten av tverrprofesjonell samhandling. En slik bevisstgjøring kan studentene imidlertid ha tilegnet seg før TPS. En kan stille spørsmål om én dag med TPS er tilstrekkelig til at studentene ser viktigheten av samhandling på tvers av profesjonsgrenser. Andre studier viser imidlertid at TPS både med en halv dags varighet (15) og en hel dags varighet (14), forsterket studentenes motivasjon til tverrprofesjonell samhandling.

Utfordringene er å tilpasse skyggepraksisen slik av sykepleierstudentene kan skygge bioingeniørstudenten når han/hun utfører analyser, ikke bare være med på ”omvisning”. På medisinsk avdeling har sykepleierstudentene ansvaret for ”sine” pasienter og har arbeidsoppgaver som sykepleiere. Tilsvarende ansvar har bioingeniørstudenten i mindre grad. Ved at sykepleierstudenten følger bioingeniørstudenten under en blodprøvetakingsrunde, vil sykepleierstudenten få innblikk i noe av bioingeniørens praksisfelt (ved de fleste sykehus).

Oppsummering

Bioingeniør- og sykepleierstudentene fikk muligheter til å oppleve at helseprofesjoner har ulik, men komplementære tilnærminger til pasienten. Studentene kunne observere og reflektere over sine erfaringer. De reflekterende observasjonene studentene gjorde i skyggepraksis, kunne gi læring om hverandres kompetanse og nødvendigheten av tverrprofesjonell samhandling. En svakhet i denne studien er at den ikke undersøkte hvilken forforståelse studentene hadde om hverandre og om tverrprofesjonell samhandling før TPS. Videre forskning kan være å utføre en før/etter undersøkelse i homogene grupper, der studentene kan gi uttrykk for hva som karakteriserer de to profesjonenes kompetanseområde.

Konklusjon

Denne pilotundersøkelsen viser at TPS gir muligheter for studentene å observere og reflektere over hverandres profesjonelle kompetanse. Det er en særlig utfordring å finne en modell der sykepleierstudenter kan observere hvordan bioingeniørstudenter arbeider.

Takk
Takk til stabsbioingeniør Tone Kjerstad ved Ålesund sjukehus og førstelektor Berit Hagen

ved høgskolen i Ålesund for hjelp til å gjennomføre TPS og datainnsamling.

Etiske overveielser
Det ble gitt skriftlig og muntlig informasjon om prosjektet og innhentet frivillig informert samtykke. Informantene i fokusgruppeintervjuene ble anonymisert og empirien ble slettet etter at prosjektet ble avsluttet. Dataene inneholder ikke sensitive personopplysninger.

Rammetekst:

Temaguide

Kunnskap om hverandres fagfelt

• Hva imponerte dere som dere ikke ventet?
• Beskriv sider ved TPS som var læringsmessig nyttig i forhold til å få innsikt i hverandres profesjon.
• Hvordan var erfaringene deres med TPS for å forstå hverandres rolle og praksisområde?

Nytteverdien for ulike aktører

• Vil erfaring med TPS motivere til samhandling mellom sykepleier og bioingeniør?
• Mener dere pasienten kan oppnå fordeler med TPS?

Evaluering av TPS

• Hvordan vil dere vurdere erfaringer med TPS? (Svaralternativer: dårlig, rimelig god, god eller svært god):
• I hvilke grad var TPS nyttig for å forstå hverandres rolle og praksisområde? (Svaralternativer: ikke nyttig, litt nyttig, nyttig og svært nyttig).
• Hvordan kan TPS forbedres? (Åpent spørsmål).